Fagarna

"Jeg skjønner, deres nåde, at det burde være enkelt å invadere Fagarna, men sannheten er noe annet. Hvis vi sender flåten vår inn og er så heldige at vi kommer oss forbi grensene uten å bli stoppet opp av pirater, silf eller fagarnske styrker for ikke å snakke om festningene som forsvarer alle sentrale vannveier inn til landet så er vi nødt til å ha en navigatør som er såpass kjent at vi ikke ender opp i mudderbankene eller seiler oss vill på de tusenvis av elveløp som er som et nett gjennom landet. Om vi faktisk greier å få tak i noen som på overnaturlig vis greier å oss dypere inn i Fagarna med styrker nok så må vi fremdeles håpe på at været holder så lenge at jordras og erosjon blokkerer veien vår. Om Tarborea står ved oss og været holder så må vi likevel angripe fort og byer som for alle relevante forhold ligger i vannet der angrep vil være vanskelig og svært kostbart. Om vi likevel har fått med oss en tilstrekkelig stor eller erfaren hær som faktisk kan innta noen av disse bosetningene så må vi fremdeles forsvare dem så vi ikke blir omringet, noe som er en overveldende oppgave i seg selv med alle småbyene og fortene overalt i landet. For å gjøre saken verre kan du regne med at alt av verdier for lengst har blitt tatt med ut av de beseirede områdene. Og når vi først har kommet oss igjennom alle disse hindrene, tatt Falkar, og har kontroll over hele landet så kan de bare vente til at pengene tar slutt og så kjøper de våre egne tropper. Nei, deres nåde, Fagarna er ikke mulig å invadere." - Permal Agastor, Stormenhetsfører i et bred til Overstormenhetsføreren - 470 E.I.

De tusen elvers rike

Fagarna er et velstående rike helt sørvest i Aza'ar. Klemt mellom Den evige skogen i vest, Alfatra i nord, Varon i øst og Stormhavet i sør. Samtidig er landet godt forsvart av de utallige elvene som renner og krysser hverandre overalt i landet. Som en handelsnasjon har disse vannveiene og tilgangen til havet vært avgjørende for landets fremgang.
Fagarna har mye å gjøre med sine naboer, men har sjeldent noe med Steinens rike å gjøre da det ikke er noen jor'dnagabosetninger i landet. Derimot har Silfrepublikken / The Republic of Silf sin hovedstad og høysete i landet og de to nasjonene har ett tett og veletablert samarbeid.

Om Fagarna

Her følger en beskrivelse av Fagarna slik Xentafiir Athaiala beskrev det i Yiola og deres nasjoner fra 578 E.I. Og den reviderte utgaven fra 600 E.I.

Structure

Fagarnas administrative struktur kan fortone seg som komplisert og uoversiktlig om man ikke har kjennskap til systemet. Fagarna ble til etter at en stor piratorganisasjon fant ut at det er langt mer lukrativt å drive med handel enn å plyndre de samme stedene gjentatte ganger. Det betyr at grunnprinsippet for hele organisasjonen er basert på piratlover.
Dette har vist seg å fungere overraskende bra da lojaliteten mellom pirater den gang var godt etablert. Grunnstrukturen til disse piratene var som følger:

• Alle medlemmer av et mannskap har rett til en andel av skipets utbytte målt ut ifra mengden ansvar hver enkelt har påtatt seg.
• Kapteinen er øverste leder på sitt skip og, sammen med de øverste offiserene, tar alle avgjørelser på skipet som har med den daglige driften.
• Ved større avgjørelser og retninger kreves det at minst halvparten pluss én av mannskapet på skipet er enige i målet deres.
• En handling som fører til skade på et skipsmedlem som ikke er rettferdiggjort skal dømmes av skipets utnevnte dommer med det øvrige mannskapet.
• Et skipsmedlem er bundet til skipet til medlemmet dør eller ber om å bli satt i land og løst fra sine oppgaver.

I moderne tid betyr det at landet er styrt av et råd av de rikeste og mektigste kjøpmennene i Fagarna. De tar avgjørelser på vegne av landet og driver det som en økonomisk organisasjon. Disse rådemedlemmene står i stor grad utenfor direkte drift av landet og ansetter og delegerer ansvar til guvernører for byer med omliggende områder som igjen skal strukturere sin lokale administrasjon etter grunnprinsippene til Fagarna. Kjøpmannsrådet , som det øverste rådet kalles, har 11 medlemmer og hver enkelt velges på livstid gjennom en intern valgprosess hos de øvrige medlemmene av rådet. Siden rådsmedlemmene er så innflytelsesrike er valget hemmelig, og 5 av plassene er hemmelige. Etterhvert som medlemmer dør og nye blir valgt blir de hemmelige medlemmene avslørt og de nye er hemmelige. For å endre prinsipielle lover i Fagarna må man ha 2/3 av stemmene og dette systemet gjør at det blir vanskelig for enkeltgrupper å manipulere lederne.

Public Agenda

Som en etablert handelsnasjon er det økonomisk vekst og forvaltning som står som hovedprioritering for kjøpmannsrådet. Deretter er det et prinsipp om at alle som bidrar på skipet for en del av ubyttet. Det rettferdiggjør en skatt på alle innbyggere i Fagarna med større trykk på de med mer ansvar. Disse skattene brukes til å gjøre livet til den jevne person bedre. Et fornøyd skipsmedlem jobber bedre enn om de er misfornøyde.

Assets

Det er vanskelig å gi en tydelig oversikt over verdiene til Fagarna som nasjon da mange av verdiene er helt eller delvis eid av private individer. Samtidig vet vi at Fagarna får inn store verdier på skattleggingen av befolkningen og som bank. En del av den nasjonale kapitalen går til å sørge for lojalitet til nasjonen og til å finansiere andre forretningsideer i tillegg til vedlikehold og oppgradering av viktig infrastruktur.
Ut over det får Fagarna inntekter fra samarbeidet med silfrepublikken som har hovedstaden og storparten av nasjonen sin innenfor Fagarnas grenser.

History

Før Fagarna ble opprettet var landet delt i utallige små fraksjoner hver av de under en lokal røverhøvding eller piratkaptein. Det var for det meste uskrevne regler for oppførsel mellom fraksjonene, men det var fremdeles masse uenigheter og konflikter. Samtidig var disse bandittene og piratene relativt velstående da de hadde fri tilgang til å herje i områdene som senere ble Varon og Alfatra . De mest notoriske var elvepiratene som kunne angripe forsvarsløse bosetninger langt inn i nabolandene uten forvarsel og til stor gevinst for piratene.
Dette endte brått etter at Imperasil begynte å legge under seg områdene rundt Parsha Ceron og lagde forsvarsverk som gjorde angrep urimelig kostbare i forhold til gevinsten. 7 år etter at Imperasil begynte å erobre nye land samlet 11 piratkapteiner og røverkonger seg. De innså at de var på vei inn i en krig de ikke kom til å vinne alene. Og de få innså at de måtte endre seg om de skulle ha en mulighet til å overleve den kommende stormen. Sammen dannet de Det første konkordaret , Fagarnas første råd.
Det første de gjorde etter å ha etablert samarbeidet mellom hverandre var å invitere Silfene som bodde i nærheten med på avtalen. Svaret var nei, men de ønsket likevel å ha en allianse som innebar egne landområder for sine egne. Avalen ble gjort og Fagarna begynte å gjøre seg klar for å møte Varon. De neste tiårene ble brukt til å bygge opp en nasjon fra ingenting til å bli et økonomisk maktsenter. De forskjellige andre pirat- og bandittfraksjonene ble i kort suksesjon enten bekjempet eller slo seg sammen med planen til konkordaret.
En flåte av skip ble bygd for å holde elvene og kysten trygge og med hjelp av silf ble flere store festninger reist ved de naturlige elveløpene inn til Fagarna. I tillegg etablerte konkordaret flere byer på strategiske steder for å kunne forsvare landet så godt som mulig. Land etter land falt for Imperasil og etter at hele resten av verden var under Varons banner kom Ørnen til Fagarna.
Krigen ble kort. Fagarna hadde forberedt seg godt nok og uten en tilstrekkelig marine som kunne ta opp kampen mot båter som var nøye designet for Fagarnske elver var det nesten umulig for Varon å trenge inn i elvelandene. I 71 E.I., uten at Fagarna hadde lidd betydelige tap, døde Imperasil. Uten deres uslåelige hærfører og uten soldater egnet for slik krigføring trakk Varon seg ut og lot den lille nasjonen være i fred.
Fagarna hadde vist seg levedyktig og, ikke nok med, hadde verdens største marine og handelsflåte. Å erobre land fra Varon var ikke aktuelt da den varanske hæren uten problemer kunne stoppet en invasjon via elveløpene i sin egen nasjon. Lederne av Fagarna bestemte seg da for å endre taktikk og sendte ut sin enorme handelsflåte for å gjøre seg selv uunværlige for fremtiden. Planen fungerte på mange måter for bra. Fagarna ble økonomisk sterke, men for å opprettholde de økende verdiene og private bedrifter og industrier ble det viktigere og viktigere å holde styr på interne affærer.
Tidene endrer seg og etterfølgere er ikke alltid like kvalifiserte som sine forgjengere og korrupsjon begynte å spre seg. To ganger har folket måtte tatt grep for å hindre at korrupsjonen og dekadensen hos de styrende tok overhånd. Disse folkeopprørene skjedde i 311 E.I. og 513 E.I. og kaltes henholdsvis Bondeopprøret og Falkaropprøret. Disse to hendelsene formet Fagarnas styresett og er grunnen til at deler av Kjøpmannsrådet holdes hemmelig.
I årene mellom opprørene ble fagarnske skip videreutviklet og forbedret slik at de taklet havforholdene bedre enn tidligere skip som bare kunne ligge helt nær kysten. Disse nye skipene kunne ikke være langt unna land da det åpne hav fremdeles var alt for vilt og farlig, men de kunne dra lengre enn noen før. Flere øyer ble funnet sør for fastlandet med flere verdifulle ressurser og noen som fremdeles ikke er utforsket fordi det ikke finnes noe sted å ankre opp for å gå i land.
Oppdagelsen av de nye øyene åpnet befolkningen for det som var uoppdaget og hvilke muligheter som lå bortenfor det ukjente. Flere hundretalls ekspedisjoner ble finansiert og sendt av gårde i løpet av de to hundre årene. Noen kom tilbake med mindre oppdagelser, noen tomhendte, men de aller fleste kom aldri tilbake. Én mann skiller seg ut fra resten. Kaptein Pevalt Dettár V , etterkommer av den fryktlige piraten Pevalt Dettár ble kjent i denne periden for sitt heltemot og oppdagelseslyst. Han og mannskapet ombord på "Falkars hustru" greide å seile langs Dødekysten forbi Siste håp til Smaragdhavet . Dette hadde aldri blitt gjort og alle tidligere forsøk hadde endt opp strandet uten håp om hjelp blant klippene ved Dødekysten. Denne seilingen gjorde han og mannskapet svært velstående da de hadde en unik handelsrute som ikke var skattlagt av Varon.
"Falkars hustru" dro ut på flere ekspedisjoner etter denne store suksessen og det blir fortalt at Pevalt Dettár V så syn som ingen levende har sett før eller siden, men at han og mannskapet fortalte lite om hva de hadde sett. Det eneste de brakte tilbake var skatter og unike gjenstander som ingen hadde sett maken til. Ryktene gikk om at mannskapet hadde fått ferten av en skatt som ikke kunne måles i all verdens gull og juveler, men satt på de eneste retningsbeskrivelsene til dette stedet og ville ikke konkurrere med andre om denne gudommelige skatten. De brakte tilbake enorme verdier som de brukte like fort som de fikk i det de kom i land for å sette ut på nye ekspedisjoner. Det siste som ble hørt av "Falkars hustru" var da de meldte avreise fra Falkar og ble observert seilende sørover langs Den evige skogen ut til ukjente farvann.
Disse ekspedisjonene beriket Fagarna i stor grad, men hadde en ekstra effekt ved å inspirere de andre sivilisasjonene til å gjøre lignende ting. Ufremkommelige fjellkjeder og mystiske skoger ble forsøkt utforsket og kartlagt, med varierende hell. Suksesshistoriene forteller om opprettelse av nye gruver og oppdagelse av nye dyr og planter. De andre historiene har blitt tapt i tiden.
Etter det Falkaropprøret forsvant oppdagelseslysten brått og de siste tiårene er brukt til å bygge opp og sikre Fagarnas verdier!

Demography and Population

De aller fleste i Fagarna bor på fastlandet og i de store byene som ligger ved strategiske punkter i elveløpene. Resten er fordelt på mindre småbyer og landsbyer eller har slått seg ned på noen av de 5 beboelige øyene i Stormhavet sør for Fagarna. Bare Mevál har forblitt ubebodd da ingen har funnet en måte å gå i land på.
Innbyggerne i Fagarna er for det meste Mennesker, Silf eller Silfquipna , men det er også noen omreisende Tallofo som har skaffet seg innbyggerstatus for å dra nytte av fordelene det innebærer. Samlet er innbyggertallet rundt 11 millioner individer der 80% er mennesker, 14% er silf, 5% er silfquipna og resten er tallofo eller andre minoriteter.
Det er greit å merke seg at silfbyene som ligger innenfor Fagarnas grenser ikke er en del av Fagarna og er derfor ikke med i innbyggertallet.
Fagarna er et velstående land som ser verdien i å ivareta sin egen befolkning og er har derfor høyere levealder enn både Varon og Alfatra og har en merkbart større befolkning i forhold til landareal.

Territories

Grensene til Fagarna anses som å gå i midten av elva Farvalin i nord og øst, Stormhavet i sør og Den evige skogen i vest, men det kan argumenteres at siden det ikke er noen bosetninger vest for De røde kjempers skog så tilhører egentlig den delen av landet Silfrepublikken .

Military

Det er ikke noe profesjonelt eller stående militære i Fagarna, men til gjengjeld er det mange større eller mindre grupper med leiesoldater man kan hyre inn. Disse er i stor grad dem som bemanner fortene rundt om i Fagarna og de som fungerer som livvakter eller personlig garde til velstående kjøpmenn eller lignende. Det er veldig vanlig at disse kompaniene er hovedsakelig bestående av silf og silfquipna eller at de er silftrent. Denne utvekslingen av tjenester er en av de få handelstraktatene som har bestått fra starten av kjøpmannsrådet og som alltid har blitt fornyet. Den spesifiserer at alle leiesoldater som ønsker arbeid i Republikken eller i Fagarna kan gjøre det om de har løyve til å drive med slik virksomhet. Det har også åpnet for spesielle treningsinstitusjoner der man kan betale for trening som kan igjen gi innpass til de etablerte kompaniene i Fagarna og Republikken.
Fagarna eier samtidig alle forsvarsverk og en hel flåte av skip som leies ut og forvaltes av diverse leiesoldatkompanier. I avtalene med disse kompaniene er det strenge retningslinjer for hvordan disse skal vedlikeholdes og for hvilken respons som er forventet om Fagarna kaller til forsvar eller krig.

Religion

Tarboreakirka er den offentlige religionen i landet og er en av de få intitusjonene som har noen form for statlig støtte i form av skatteletter eller handelstraktater som gir kirka rett på visse landområder til bygging av tilbedelsessteder. Ikke overraskende er Robreat det høyeste ansette aspektet av Tarborea etter Tarobrea selv.
Samtidig så godtar Fagarnske myndigheter praktisering av andre religioner så lenge de blir stiftet som profittorganisasjoner og følger alle de lover og regler som følger med med tanke på skatter rettigheter. Det blir gjort noen unntak for silf som ønsker et felles tilbedelsessted så lenge det ikke i stor grad går ut over andres vinning.

Foreign Relations

Fagarna er en aktiv handelspartner med alle de andre sivilisasjonene, men holder seg utenfor internasjonale konflikter så langt det lar seg gjøre. Avtalene som blir gjort mellom Fagarna og de andre nasjonene legger nesten alltid ved en klausul som gir Fagarna frihet til å trekke seg fra en avtale om det er risiko for å bli trukket inn i konflikter som ikke angår dem. Siden alle nasjonene handler med Fagarna i større eller mindre grad er det få som ikke respekterer disse avgjørelsene og fagarnske skip får som oftest være i fred, selv i krigsherjede områder.
Samtidig er det litt spenning mellom Fagarna og Steinens rike og Alfatra etter De lange knivers natt . Silfrepublikken er Fagarnas nærmeste allierte og et slikt angrep var nesten nok til at Fagarna brøt nøytraliteten.

Agriculture & Industry

Fagarnas elver er både landets velsignelse og forbannelse med tanke på matproduksjon. Med rask transport og god tilgang til vann er det egentlig lagt til rette for at store og små jordbrukssamfunn kan florere. Problemet er at elvene kan har relativt uforutsigbare sykluser der de enten minsker så mye at den tilstøtende irrigasjonen ikke får nok vann eller motsatt at flommen tar livet av avlingene. Temperaturen i Fagarna er ikke høy nok til at avlingene vokser helt fort nok til at man kan dra skikkelig nytte av matplanter. Samtidig er veisystemet i Fagarna utenfor vannveiene underutviklet. Det betyr at de gode beitemarkene som ligger litt lengre inn i landet fra elvene har vanskeligere for å selge og kjøpe varer de trenger.
Det som gror godt i Fagana, derimot, er vinranker. Fagarnsk vin finnes i alle pristyper og kvaliteter og er ettertraktet i hele Aza'ar.
Jevnt over dyrker Fagarna nok mat til å opprettholde deler av befolkningen, men resten må komme fra havet eller gjennom handel. Havet har heldigvis vist seg å være et matfat som er sårt trengt. Det er ikke så mange matnyttige fisketyper og andre skapninger som i ferskvannselvene, men det er nok av plass til å lete og samtidig finne andre varer som kan selges. Perler, korall og skjell, for å nevne noen få, er varer som kan selges videre og brukes som ornamenter og er såpass sjeldne at man kan få en god pris for dem.
Det er en del industri i Fagarna og selv om mye omhandler sjøfart, som produksjon av tau, seilduk og båter, så er det tydelig allsidighet i landet. Torvområdene mellom elvene inneholder mye jern og andre mineraler som kan utvinnes. Flere steder i landet finnes det mulighet for å utvinne kvikksølv og elvene drar med seg metaller fra langt borte som kan hentes fra elva. Langs elvene er det også store forekomster av leire som er ypperlig for keramikk og porselen.
Mest av alt er det industri som rafiinerer råvarer som er de vanligste. Håndverksyrker som lager klær og sko, garvere, juvelere, pottemakere, bøkkere og smeder er bare et utvalg av industrier som finnes og som utklasser råvareutvinning med mengden industri som er pågående i landet. Mye råvarer blir bare importert.

Trade & Transport

Fagarna handler med alle som er villige, men med noe distanse til Alfatra og Steinens rike. De selger for det meste ferdigproduserte produkter som de andre nasjonene enten ikke produserer selv, produserer dårligere eller er ønsket som en luksusvare. Fagarnsk keramikk for eksempel er høyt aktet som både bruksgjenstander, men også som pyntegjenstander og samleobjekter. Dette er så karakteristisk for Fagarnsk handel at det er lite fokus innad i landet for råvareutvinning og desto mer på å produsere varer av disse råvarene som andre vil kjøpe igjen. Derfor blir det importert store mengder råvarer inn i Fagarna selv om det muligens finnes kilder til råvaren innad i landet.
Transporten skjer nesten utelukkende via båt, men Fagarnas handelsstand har etablert handelshus i flere storbyer i utlandet der varer kan bli fraktet videre i karavaner langs veiene til de stedene der båter naturlig nok ikke kommer seg til.

Education

Utdanningen i Fagarna er en blanding av mentorordninger og kurs på Rafili'ashaene i Silfrepublikken. Den jevne innbygger får ikke noe formell utdanning, men med jevne mellomrom hyres spesialister fra Republikken inn og blir sendt ut i deler av Fagarna for å gi vanlige folk kunnskaper til å bruke mer avanserte og moderne metoder i arbeidet deres. Ordningen er stort sett godt mottatt og Fagarna sender sine egne spesialister tilbake for å undervise i sitt felt på de ulike Rafili'ashaene i Republikken.

Infrastructure

Avfallshåndtering og vedlikehold av landets vannveier, broer og festninger er noen av de viktigste oppgavene til den Fagarnske stat. Disse er helt sentrale for å opprettholde velstanden i landet. I tillegg tar landet på seg håndtering av alle statlige offentlige bygg som guvernørboliger.

Med vinden i ryggen

Founding Date

7 E.I.

Type

Geopolitical, Country

Capital

Falkar

Alternative Names

Pengenes rike, Verdens ende

Demonym

Fagarnere

Government System

Oligarchy

Power Structure

Unitary state

Economic System

Market economy

Currency

Fagarna følger varansk myntenhet da det er lettest å veie opp og enkelt å bruke i alle sivilisasjoner. Myntene er i metall og har sin verdi knyttet opp til vekt. Myntenhetene i Fagarna er som følger:
Skiver - små runde plater i tinn eller kobber med et hull i midten. Det er 10 skiver i 1 stikling. Stiklinger - små ovale plater i sølv. Det er 10 stiklinger i 1 regent. Regent / keiser - små firkantede plater i gull med avkuttede hjørner. Det er 25 regenter i 1 barre Barre - små gullbarrer som veier en kvart kilo. Det er 4 barrer i 1 lanse Lanse - store gullbarrer som veier en kilo. Verdt 100 regenter. Mynter er mest brukt, men på store bytter brukes barrer og lanser.

Major Exports

• Vin
• Havbaserte luksusvarer som perler og vakre skjell
• Båter og tilhørende varer som tau og seil
• Hva enn handelsstanden kan selge og få profitt på

Major Imports

• Mat
• Krydder
• Ymse råvarer til diverse håndverk.

Legislative Body

Fagarnas lover formuleres av Kjøpmannsrådet , men går igjennom flere ledd av skrivere og byråkrater for å få loven til å være dekkende og forståelig for dem loven gjelder. Grunnideen til nye lover er at den skal kommunisere tenkt mening og ikke nødvendigvis ordlyd. Samtidig er det noen lover som er utledet av de første lovene som står som bærebjelker for alle øvrige lover. Disse kalles Det andre konkordaret :

1. Fagarna er skipet vi alle seiler på. Det må behandles med respekt
2. Rådet er skipets kaptein
3. Guvernørene er våre overstyrmenn
4. Tarborea er vinden i våre seil
5. Fagarnere er vårt mannskap.

Lovene blir skrevet tydelig for å si noe om hvem lovene omhandler og hvordan eventuelle forbrytelser skal straffes. Forbrytelser mot "skipet" er for eksempel langt mer alvorlig enn forbrytelser mot "mannskapet", men begge blir håndhevet. Disse står beskrevet i konkordaret.
Kjøpmannsrådet styrer også hvordan den økonomiske samhandlingen går, men ikke gjennom lover. Disse styres av Handelstraktatene . I korte trekk så kan alle som betaler 50 regenter i administrative avgifter foreslå for kjøpmannsrådet systemer, reglementer, begrensninger og lignende som påvirker den økonomiske samhandlingen i landet. Disse traktatene blir vurdert og om de blir ansett som god økonomisk politikk blir de ratifisert i Fagarna i 5, 10, 15 eller 20 år avhengig av behov. Etter denne tidsperioden må den vurderes på nytt gjennom en ny søknad. Alle søknader og ratifiserte forslag er i utgangspunktet tilgjengelig for alle, men noen få blir holdt skjult om de skaper problemstillinger opp mot lovene eller mot fremtidig sikkerhet. Selv de hemmeligholdte traktatene må fornyes med like jevne mellomrom.

Judicial Body

Fagarnas rettssystem består av velutdannede individer som blir valgt lokalt av befolkningen. Disse dommerene blir valgt i grupper på 11 med én av dem som leder for gruppen. Gruppen kalles en Almaviir og fungerer også som en rådgivende gruppe til hver Guvernør i Fagarna. En almaviir sitter i 5 år før de velges på nytt og man kan kun sitte i 3 perioder før man må ha en periode pause.
En almaviir dømmer etter de etablerte lover og forbrytelser samt gjeldende handelstraktater. En kan dømmes for en forbrytelse opptil 60 år etter at forbrytelsen er gjort sett ut ifra reglene som var på tiden. En endring av en handelstraktat gjør ikke en tidligere handling ulovlig.

Official State Religion

Tarboreakirka

Official Languages

• Fagarnsk

Neighboring Nations

• Alfatra
• Silfrepublikken
• Steinens rike
• Varon

Related Ethnicities

• Fagarnere