Remove these ads. Join the Worldbuilders Guild

Varon

Varon, som opprinnelig betyr guds land, er et stort imperie som en gang var mange separate land og byer som ett etter ett falt for militærmakten til en bystat som heter Ilian Tari.   Det finnes en legende som visstnok skal være begynnelsen på imperiet. Denne lyder som følger:   Varon som land oppstod for 2500 år siden, da bare kalt Ceron, i samme område som dagens hovedstad Ilian Tari ligger. Varon ble grunnlagt av Kahan Varon, som ifølge legenden var Varons første Traj. Traj er hedersbetegnelsen på Varons øverste leder, som i moderne språkbruk best kan oversettes som “guddommelig keiser”.   Kahan ble født inn i stakkarslige kår, til en ugift mor. Faren var høvding i en nærliggende landsby, som ikke ville vite av sønnen. Denne landsbyen er av mange trodd å være hvor byen Istolin senere vokste fram, noe som har ført til en eviglang rivalisering mellom Istolin og Ilian Tari. Kahan vokste opp i en fattig leirhytte sammen med sin mor, langt inne i villmarken vest for skogen Vettevugge.   En kald vinterdag var Kahans mor ute for å samle ved, men på veien ble hun angrepet av en mannevond fjellvarg. Dødelig skadd klarte moren å ta seg tilbake til leirhytta, hvor fem år gamle Kahan ventet på henne. Moren døde samme kveld. Unge Kahan sverget på at han skulle hevne morens død, og i syv dager og syv netter fulgte han sporet til den enorme fjellvargen, helt til skogen Ulvvåne. Bevæpnet kun med tre magiske steiner gikk han til angrep mot fjellvargen, og såret den alvorlig. Rett før han skulle til å sette inn nådestøtet, hørte han et klynk fra en fjellknaus like ved. Ut fra buskaset snublet det to små fjellvargvalper, og Kahan forsto at fjellvargen var en mor som bare beskyttet valpene sine. Grepet av følelser kunne han ikke lenger få seg til å kaste den siste steinen. De neste førti dagene tok Kahan hånd om fjellvargen og valpene, helt til fjellvargmoren var frisk fra skadene. På den siste av de førti dagene viste fjellvargen sin takknemlighet ved å gi Kahan sitt navn, Ulvvåne, fjellvargenes dronning. Etter dette kunne Kahan alltid kalle på Ulvvåne og hennes fjellvarger når han trengte deres hjelp. Ifølge legenden vil fjellvargene alltid komme til Varons forsvar, når landet er i sin mørkeste time.   Etter møtet med Ulvvåne vandret Kahan gjennom tusen landområder, og hvor enn han gikk så han stor urettferdighet. Opprørt av dette, bestemte han seg for å forene alle undertrykte folkeslag i et land fylt av fred. Som den store taleren han var, samlet han støtte overalt hvor han reiste. Etter tre år hadde han samlet støtten til 101 høvdinger, og overbeviste dem om å samles i et råd for å forene alle stammene. Rådet samlet seg på stedet hvor Kahan møtte Ulvvåne, et område som fram til i dag er anerkjent for sin magiske atmosfære. Høvdingene diskuterte i syv gode og syv vonde år om hvordan det nye riket skulle være. Mot slutten av det siste året, som var det vondeste året noen kunne huske, var det én høvding som ikke stilte seg bak Kahan og hans nye land. Denne høvdingen var Kahans far, en blodtørstig mann som styrte med jernhånd, og som var kjent som den største krigeren i manns minne. I et forsøk på å stanse rådet forsøkte faren å myrde Kahan, men Kahan viste seg å være den beste krigeren. I et øyeblikk av barmhjertighet sparte han livet til faren, og lot han reise tilbake til landsbyen sin.   I skjul begynte Kahans far å samle sammen en hær for å ødelegge Kahans og hans nye rike. I sin desperasjon for å slå Kahan allierte faren seg med de forferdelige og onde skapningene som holdt til i nord. Denne skrekkelige og grusomme hæren spredde frykt og desperasjon der de reiste gjennom landet for å komme til Kahans nye høysete. Kahan hadde etablert sitt høysete på samme sted hvor morens gamle leirhytte hadde stått, og gitt det navn etter sin mor: Ilian Tari (løst oversatt til “Den hellige Tari”. I en mer moderne tolkning er det elven Tarin som gir navn til byen og elven og moren til Kahan er ensbetydende). Et langvarig mørke la seg over hele verden. Kahan og hans hær kjempet tappert mot mørkets krefter, til de til slutt stod ansikt til ansikt med faren og hans vanskapte hær. De to hærene var låst i kamp i tre måner til ende, før til slutt Kahan og faren igjen stod ovenfor hverandre i duell. Faren hadde gitt seg over til mørket han hadde allierte seg med, og hadde derfor fått grusomme krefter. Etter en lang kamp, klarte faren med sine onde forbannelser å avvæpne Kahan. Idet faren skulle gi nådestøtet, dukket Ulvvåne opp og avverget slaget. Vargdronningen ga Kahan den siste magiske stenen, som hun hadde bært med seg siden den dagen Kahan hadde spart hennes liv. Med fornyet mot kastet Kahan steinen og traff faren midt i brystet, slik at han mistet sverdet. Kahan plukket opp farens klinge og i en siste kraftanstrengelse ga han faren det endelige banesåret, og naglet faren til bakken.   Etter at mørket var fordrevet, gjenopprettet Kahan sitt land. I løpet av de neste to hundre årene regjerte Kahan sitt rike som en vis og rettferdig hersker, og ledet Varon inn i fred og velstand.   Varons historikere har i ettertid kommet frem til at Ceron var tilnærmet ikke bebodd før ca 1500 år før Imperasil kom til makten. Noe som allerede der gjør at skapelseshistorien må tas med en klype salt. Det er deretter en enighet om at bønder slo seg ned i området og blomstret. På den tiden var det diverse krigsherrer som styrte området og Kahan Varon kan ha vært én av de. Det er rimelig stor sikkerhet at det var en styrende familie som het Varon som gav navnet sitt til området. De var etterfulgt av Maga'ir dynastiet som var de første til å systematisk skrive ned historie. I de få overlevende dokumentene som ikke har blitt brent, forsvunnet eller ødelagt av tidens tann så fortelles det blant annet om de styrende Varon. En krigerfamilie som var ledende i området før den døde ut av forskjellige grunner. Varon hadde tydeligvis etterlatt seg et ettermæle som var verdt å ta vare på da Maga'ir ikke endret på rikets navn. I løpet av 600 år var de politiske og økonomiske stridighetene rimelig lokale og området byttet dynasti 2 ganger til.   Etterfølgerne til Maga'ir, Eialar og Atron, var ikke like iherdig med dokumentasjonen sin og man er ikke helt sikker på alt som foregikk på denne tiden. Det eneste man vet med ganske stor sikkerhet var at det var en del stridigheter med jor'dnaga og silf i området. Eialar-dynastiet, som styrtet Maga'ir, varte i overveldende 15 år før dynastiet døde ut. Atron-dynastiet tok over etter 50 år med uro og politisk uro i området. Det er først i dette dynastiet man har overlevende kilder som er sammenhengende og troverdige, dog ikke uten en viss form for sensur og selvopphøyelse. Atron-dynastiet tok over et samfunn på randen av ruin og etablerte et sterkt autokrati som i stor grad tok knekken på barbarer, banditter og dissidenter i området og Varon kunne blomstre igjen. Imperasil tilhørte Atron-dynastiet, men var ikke den åpenbare arvingen. Det ansvaret fikk han da neste alle hans søsken og hans foreldre ble drept i et større attentat. Imperasil var en såpass erfaren kriger allerede da at han var den eneste gjenlevende av hele angrepet.   Imperasil tok den tradisjonelle tittelen Traj, for ca 690 år siden, etter dette og viste seg å være en svært effektiv hersker. Han var gavmild mot folket og knallhard mot fiender. Han skjønte likevel etterhvert at han måtte ta noen grep om han ønsket å fortsette. Folket, spesielt overklassen, hadde et konstant behov for velstand, gaver og luksus, noe Ceron, dalen der Varon hadde sitt utspring, ikke kunne tilby. I tillegg var de utvendige fiendene for nære og for farlige. Han tok til ordet for å etablere et stort og strukturert militære for å tvinge barbarene utenfor Varons grenser til å underkaste seg Varon eller å ende opp som slaver. På samme tid kom Varon til å ha tilgang til eksotiske varer og landområder som kunne stilne folket i Varon.   Militærtoktene var svært suksessfulle og Imperasil gikk i gang med å utvikle et stort byråkrati og statsystem som ligger til grunn for hele Varons styresett.   Med dette oppstod parshaene, provinser. Politiske enheter som hver i sær kan tenkes på som et eget land. I første omgang, i Imperasils tid, var det bare 3 parshaer. Ceron, Farét Makro og Hagra.   I 690 E.I. (Etter Imperasil) talte antall parshaer 27. Det tallet har endret seg i stor grad i løpet av imperiets levetid etter opprør eller innlemmelse av nye områder.   Disse Parshene er: -Ceron -Daramm Vedjiit -Daramm Astór -Akar -Verum Vagr -Verskotan -Baklanon -Vash Migora -Parr -Vérn -Alianatoli -Frai'iana -Drakkrá -Nohr -Hagra -Farét Makro -Hadjit -Ledus Dex -Katalia -Alsatarin -Fagmaran -Terembar -Umbra -Vhamiir -Sec Ravoll -Sakhtan -Mar   Disse er styrt av hver sin Kurfyrste som under seg har et system av adelige som er de styrende kreftene i Varon fra dag til dag.   Keiseren har lite reel makt i hver enkelt parsha, men har ansvaret og retten til å kalle soldater fra samtlige parsha. Keiseren kan også utsende resolusjoner som skal implementeres i hele imperiet, men går sjeldent i detalj på hvordan noe skal gjennomføres.

Type
Geopolitical, Country
Controlled Territories

Remove these ads. Join the Worldbuilders Guild

Comments

Please Login in order to comment!