Remove these ads. Join the Worldbuilders Guild

Alfatra

Historie

 

Alfatra var lenge et stort og villt område med bare noen spredte, selvforsynte landsbyer her og der. I år 50 E.I.(etter Imperasil) i følge den Varanske kalender, gikk Varonske tropper inn i det som nå kalles Alfatra. Dette var 513 år før Alfatra ble et eget land. Området ble i liten grad styrt fra det sentrale Varon, og stammer og byer samlet seg sakte men sikkert i større bosetninger nær de mektige og etablerte jor’dnagabyene. Først 300 år senere fikk Varon øyne opp for mulighetene for området. Varon gikk inn med mange soldater for å holde orden på det voksende innbyggertallet. De konstruerte også flere store fort for å holde Alfatranerene inne på sitt avgrensede område og kreve skatt. Disse fortene heter i dag Cor Alfari, Tirnaborg og Cor Raga, deres gamle navn glemt av folk flest.

  Flere store og små opprør skjedde i Alfatra de neste 213 årene, men alle ble slått ned. Varonsk adel begynte etter sigende å flytte inn i Alfatra og ta over alfatranske byer. Den viktigste og største var Alfatri, som ligger på et veldig viktig og sentralt knutepunkt for handel og utmarsj. I 541 E.I. var det bare Trauge i nord som fremdeles var uten betydelig innflytelse fra Varon. Med nesten ingen veier inn i området og den viktigste veien dekket av Cor Talgin holdt innbyggerene nær vettefjellene stand med ikke-militær hjelp av jor’dnagaene fra Norn Graz. Dette var også året Kyron ble forfremmet til øverste general i Trauge. Varon sendte en enorm hær for å ende opprørerne en gang for alle og led et grusomt nederlag mot Kyrons betydelig mindre hær på stedet som nå kalles Kyrons kryss. Tross alle advarsler han fikk av jarlen i Trauge så tok han hæren og begynte å frigjøre de alfatranske byene. Kyron var ikke en typisk menneskelig hærfører. Han var en kasteløs jor’dnaga som bosatte seg i Trauge og jobbet seg oppover i samfunnet. Gjennom å bli kjent med menneskelig adel ble han også kjent med mektige jor’dnaga embetsmenn og soldater. Han viste seg eksepsjonell i militær taktikk og ledelse og da Varons soldater greide å slå Kyrons forgjenger tok han plassen som general.   22 år tok det å frigjøre alle byene i Alfatra. Etter Kyrons store seier ved Kyrons kryss begynte opprørene igjen i flere store byer. Den siste byen, Alfatri, fallt til Kyron i juni i 562 E.I. og det siste slaget, slaget på blodbakkene, som gav bakkene sitt navn, i desember samme år var det avgjørende slaget som gjorde at Varon lot Alfatra få selvstyre i januar 563 E.I. Kort tid etter samlet aller jarlene seg, konstituerte Alfatra som et felleskap av jarldømmer og lagde en ny tidsregning som startet dette året. År 0 Etter Løsrivelsen. I etterdønningene fra løsrivelsen var ikke Kyron noe sted å finne og flere steder i Alfatra ble oppkalt etter han. Til og med jor’dnagaene anerkjente Kyrons kompetanse, dedikasjon og mot ved å gi han et eget klannavn: Brelighin Es’ghot.   Over de neste 50 årene så var det bare noe småkrangling mellom jarldømmene, men ellers fredelig i Alfatra. I denne perioden ble forholdet mellom silf og jor’dnagaer i Alfatra mer anspent. Konflikten gikk ut på tilgangen på plass og ressurser og endte med “de lange knivers natt” som var en kortvarig armert konflikt. Hvorvidt all denne informasjonen er rett eller ikke er uvisst, men det alle enes om er at noen silf prøvde seg på et svært koordinert angrep på de viktigste jor’dnagaembetsmennene som feilet i stor skala. Jor’dnagaene responderte slik jor’dnagaer gjerne gjør: med overdreven makt. Hele byer med silf ble brent og de overlevende ble fordrevet med hard hånd sørover. Alfatras ledere gjorde da et valg med å overse konflikten og i praksis anerkjenne jor’dnagaenes blodige felttog. Hele konflikten var over på 13 dager og et hvert spor av permanente silfbosetninger ble jevnet med jorda. To år senere skrev Alfatra og Dûr Galag en sermoniell fredsavtale med hverandre. Jor’dnagaer og silf har enda ikke offisielt inngått fred.   De neste 70 årene ble preget av et dynastiskifte i Alfatras kongesete. Raknadrakfamilien tok over tronen, men ingen i familien satt spesielt lenge på tronen. i år 125 tok den yngste datteren, og siste gjenlevende Raknadrak, over tronen. Serandi Raknadrak V har enda å vise hva hun er i stand til å gjøre, spesielt fordi ikke alle jarlene i Alfatra syns at en kvinne på tronen er en god idé. Året etter ble jarl Endorin Garmél av vettefjell jarldømme myrdet, etterfulgt av en alvorlig hungersnød som dronningen bidro til å få en slutt på.  

Demografi

Alfatra har bortimot 2 000 000 innbyggere fordelt på 6 store byer og noen mindre landsbyer og bosetninger spredd ut langs hovedveiene, ikke medregnet jor’dnagabyene. Av disse er 95% mennesker, 4% jor’dnaga og 1% andre raser. De 6 største byene er hovedseter for hvert sitt jarldømme:  
    • Alfatri - hovedstaden - Kyrons jarldømme
    • Tirnagard - Tirnavoll jarldømme
    • Jerngard - Varonverge jarldømme
    • Trague - Vettefjellene jarldømme
    • Ogander - Knausmark jarldømme
    • Kolvarn - Skoddvin jarldømme
   

Styresett og religion

Jarldømme

Alfatra er et såkalt jarldømme. Det innebærer at de 6 jarldømmene, med hvert sitt høysete, sammen styrer i et råd. Dette rådet velger en regent, som er leder for rådet, som har bestemmelsesrett over Alfatra som nasjon. Dette er en arvelig tittel som først endrer seg om rådet bestemmer seg for en annen regent. Fra år 61 bestemte rådet at Raknadrakfamilien skulle bli den nye regentfamilien og at regentsetet fremdeles skulle være i Alfatri.   Hvert enkelt jarldømme har råderett over eget område og svarer i liten grad til tronen eller andre jarldømmer med mindre det er noe som truer hele nasjonen. Det innebærer at du ha vidt forskjellige kulturer fra jarldømme til jarldømme.  

Tarborea

Tarborea er den rådende religionen blandt mennesker i Alfatra. Religionen har en hovedgud, Tarborea, som er skaperen av det levende og har mange aspekter av seg selv som har ansvar for forskjellige deler av livet. De viktigste aspektene som har kirker og blir tilbedt er: Tarborea - skaperen. Gud for sol og måne. Skaperen av alt levende Bork - guden for landbruk og avling. Dette aspektet har flest følgere i landlige områder der gårdsdrift er viktig. Taurin - guden for skog og villmark. Har vanligvis ikke kirker, men mindre helligdommer som er plassert i skillet mellom jorder og villmarka. Få tilber dette aspektet, men jegere og andre personer som er tilknyttet villmarka gjør det av og til. Torbann - krigsgud. Dette aspektet tar hånd om fallne krigere og beskytter de stridende. Torbann er en overraskende populær religion, spesielt i Alfatri som har en egen kirke tilegnet utelukkende til dette aspektet. Arborea - guden for død. Arborea har verken mange følgere eller kirker tilegnet seg, men er likevel en svært viktig del av menneskers liv og blir ofte nevnt i andre aspekters kirker. Robreat - gud for havet og elvene. Er også vokter over handelsmenn. Denne kirken finnes det få av i Alfatra på grunn av mangel på hav, men aspektet er likevel en av de viktige. I tillegg finnes det mange småaspekter av Tarborea som det ikke er grunn til å ha kirker for, men som folk tilkaller i de spesifikke yrkene eller situasjonene.  

Handel, industri og gårdsdrift

Industri

 

Tre

Trelast og industri knyttet til skogbruk er den mest vanlige varen i Alfatra. Store deler av landet er dekket av skog og det er en svært viktig handelsvare for landet. Spesielt Tirnavoll, Vettefjellene og Knausmark jarldømme bedriver den type industri. Det er en del industri knyttet til skogbruket også. Eksempelvis er det mye møbelbyggere og treskjærere i landet. Buer og armbrøster er også viktige varer som det lages mye av i Alfatra.  

Stein

Bruk av tre i bygging er vanligst fordi det er såpass billig og lett tilgjengelig, men noen byggverk krever stein. Steinen fra fjellene er sjeldent egnet til bygging og er så mettet med malm at det nesten alltid brukes i metallproduksjon. Det er noen få steder i Alfatra man kan få tak i stein man kan bygge med. Ilkatar, en liten by som forøvrig styrer gruvene i Hvitspir, har et større steinbrudd nordøst for byen. Rundt Ilkatar er forholdene litt annerledes enn resten av landet da det er langt til nærmeste skog og kort til nærmeste steinbrudd. Jerngard har også et eget steinbrudd med mørk grå granitt som er ettertraktet i de øverste sosiale kretsene.  

Metaller

Det er 5 store gruvekompleks i Alfatra. Et nær Trauge, et i hvitspir, et i trollvortene, et i Jerngard og et nær Tirnagard. I all hovedsak så er det jern som er hovedmetallet som kommer fra Trauge og Jerngard og de øvrige inneholder mest edle metaller. Det er et nært samarbeid med lokale jor’dnagaer om utvinningen av metallene og mye handel mellom jor’dnaga og Alfatra med metaller som varer. I år 127 stengte Hvitspirgruvene og gruvene nær Trauge av forskjellige grunner og åpningstidspunktet er ikke kjent ennå.  

Våpen

Alfatras våpenproduksjon er påvirket av et nært forhold til jor’dnagaene. Jern av høy kvalitet er komplementert med stødig trevirke. Armbrøster er en av Alfatras stoltheter og kan vise til betraktelig lengre rekkevidde på boltene sine. Alfatranske spyd har også høy kvalitet og er svært godt balansert. I motsetning til Alfatras handelspartnere, jor’dnagaene, så er lett infanteri den generelle regelen. Rustninger, skjold og ridedyr som kan hindre fremmarsj i Alfatras strenge vintre er mindre brukbart så lett utstyr er stikkordet.  

Jordbruk og mat

Det produseres mest rotfrukter og enkle kornsorter i det alfatranske jordbruket. Planter som tåler et strengt klima og gir masse næring er viktig kost for det alfatranske folk. Det suppleres med villsau og andre husdyr som takler kulda på vinteren. Jakt er også nødvendig og forholdsvis lett å gjøre, med så mye utmark som det er tilgang til i landet. Det er enkle frukter som epler, plommer og pærer som er tilgjengelig og all avling er svært sårbare for ekstremvintre. Det er ikke ukjent med matmangel i Alfatra.  

Mennesker og byer

Menneskene i Alfatra er typisk ikke høyere enn 170 cm for menn og 160 cm for damer, med lyse øyne, lyst brunt til blondt og rødt hår med noen variasjoner for hvilket jarldømme du kommer fra.  

Kyrons jarldømme

Kyrons jarldømme er det mest folkerike jarldømmet med Alfatri som hovedsete. Hovedstaden er politisk sentrum i Alfatra, og åkerbruk er den største industrien i jarldømmet. Jarldømmet, og spesielt Alfatri, har mer variasjon i demografi enn de øvrige områdene da det har vært mye gjennomstrømninger av mennesker fra bl.a. Fagarna og Varon. Kyrons jarldømme omfatter alt område øst for Skoddvin og sør for Hvitspir og både Cor Alfari og Cor Raga er underlagt jarldømmet. All trafikk langs Kyron går gjennom dette området.  

Alfatri

Hovedstaden i Alfatra er en stor by med, medregnet forsteder, over 100 000 innbyggere. Byen er delt inn i separate bydeler innenfor bymurene.     Helt sørøst i byen finner du jernborgen som er byens festningsverk og fengsel. Alfatras militære har sitt hovedkvarter her. Rundt jernborgen har du havnedistriktet (lysegrønt). Langs den østlige muren ligger gamlebyen (mørkegrønt). Det er den eldste og trangeste delen av byen og ligger på en høyde som ender med jernborgen. Langs nordsiden har vi adelsstrøket (mørke- og lyseblått) og slottet (blått og lilla). Fra her styres storparten av Alfatras politikk. Kjøpmannsdistriktet (brunt) ligger sørvest i Alfatri og langs elva. Side om side ligger handelsområdet (rødt), Alfatris tidligere silfdistrikt. Vegg i vegg ligger jor’dnagadistriktet (gul), der de viktigste delegasjonene fra jor’dnagariket holder til. Sentrum fra vest til øst er ytre boligdistrikt (lysebrunt), universitetsdistriktet (oransje), tempeldistriktet (rosa), operadistriktet (lilla) og indre boligdistrikt (lyseblått).   Det er 4 kirker i byen. Fra minst til størst er det kirke til Bork i gamlebyen, en kirke til Torbann i tempeldistrikitet, og en til Robreat, i operadistriktet. Den største kirken er dedikert Tarborea, og inkluderer derfor alle aspekter ved religionen. Torbann har stor inflytelse i Alfatri, spesielt fordi Serandi Raknadra V, regent fra år 125, ble trent og lært opp i Torbanns kirke.  

Tirnavoll jarldømme

Tirnavoll strekker seg fra Skoddvins sørlige spiss og helt sør til grensa mot Fagarna. Den evige skogen er den vestlige grensen og overlappes med Kyrons jarldømme rett øst for Kolnavann. Tirnaborg er Alfatras sterkeste forsvarsverk og inneholder et stort treningskompleks for alfatranske soldater. Tirnavoll jarldømme har mye trelast som handelsvare og utvinner store mengder edle metaller fra gruvene under ørneredet i samarbeid med jor’dnagaene fra Fosh Garan. Menneskene i Tirnavoll jarldømme har ofte mørkere øyne og mørkere hår enn de øvrige jarldømmene takket være kontakten og nærliggenheten til Fagarna.  

Tirnagard

Høysetet i Tirnavoll jarldømme ligger godt til rette for mye handel sørover og til Alfatri. Tirnagard er Alfatras nest største by.  

Varonverge jarldømme

Helt øst i Alfatra ligger Varonverge jarldømme. Fra Hvitspir i sørvest til grensen mot Varon i øst. Jarldømmet strekker seg nordover og langs langs Vulnaskog og inkluderer Trollbakkene helt i nord. Kyrons lanse er Varonverges naturlige festning og kilde til industri og handel. Jernet i lansen er eksepsjonellt rent og finnes i så store kvanta at selv med en jor’dnaga by i jarldømmet og en rett sør for jarldømmet er det nok til handel og eget bruk. Store deler av jarldømmet er dekket av sørgemark. Et område der vær og vind har kjølt ned bakken så mye at permafrosten stikker godt og vel en meter ned i bakken. Vindene som er i området har kuttet ut store juv i bakken som danner en naturlig labyrint i hele området. Det er dødt og kaldt i sørgemark. I høylandet, det vil si Trollbakkene, er det noen spredte landsbyer som ikke svarer til Alfatras lover og regler, men som heller ikke skaper noen problemer for landet eller for gruvene lengst nord. Dette folket heter bakkefolket og lever i primitive samfunn som overlever av de de finner i Trollbakkene.  

Jerngard

Ut av Jerngard strømmer storparten av Alfatras jern. Byen har fått navnet sitt på grunn av det massive jerngruvekomplekset som ligger rett ved byen. For en som ikke har vært i en jor’dnagaby kan Jerngard fort forveksles med en karak. Massive steinbygninger ligger ved foten av fjellene og virker tilsynelatende som skjært ut av fjellsidene. Forskjellige nyanser av svart og hvitt skinner tilbake i sollyset med en klar rødfarge, basert på jernet de finner i fjellet, som er brukt for å fremheve ornamenter og annen kunst.  

Vettefjellene jarldømme

Vettefjellene jarldømme er det minste jaldømmet da det bare omfatter området fra Trauge i vest, nord til vettefjellene, sør til enden av vulnaskog og så langt øst at både Talgin’ana og Vulnaskog inkluderes. Jerngruvene i jarldømmet er avstengt på ubestemt tid så all handel innebærer trelast og møbler. Mye villt blir også skutt i jarldømmet, men etter hungersnøden i år 126 har bestanden gått så mye ned at det ikke er mye handel med den varen lenger. Det berømte Cor Talgin ligger på en bakketopp ved det eneste passet som fører til Trauge og er det viktigste forsvarsverket sørover mot resten av Alfatri.  

Trauge

Trauge ble grunnlagt så langt nord som en handelsutpost mellom mennesker og Norn Graz. Handelen ble mye mer lukrativ enn ventet og Trauge blomstret. I skyggen av en fjellvegg kan man se Trauge ligge i en lang slak bakke. 60 000 mennesker bor i byen og den er tynnere befolket jo lenger nordøst i byen du kommer. Helt på toppen ligger fortet og adelsstrøket. Med unntak av fortet og muren er byen konstruert i treverk med rødlakkert teglstein som reflekterer sollyset. Fargen på treverket er tydelig forskjellige basert på inntektsnivået til beboerne. Jo nærmere adelsstrøket man kommer jo mørkere blir treverket. Flere bygårder dyrker sine egne frukter og trær i bakhagene sine. Langs murene til adelsdistriktet ligger jor’dnagadistriktet og kjøpmannsdistriktet som er svært mye rikere enn resten av byen, med unntak av adelsstrøket. Adelsfamilier Trauges adelsfamilier er, fra størst til minst: Garmél - jarlfamilien Kastan - eierne av jerngruvene i området Varania Jondorsis Kathan Okun Rasvania Kyrons kryss Stedet der Kyron snudde kamplykken til alfatranerne. Der er det nå en mindre landsby som tar imot alle varer som kommer nordover via elva.  

Knausmark jarldømme

Knausmark jarldømme har fått sitt navn av de store slettene med knauser og enorme kampesteiner som ligger spredt utover den åpne marka. Alle er overgrodd med mose og andre vekster og gir en illusjon av en mengde sovende troll i marka. Knausmark jarldømme omfatter hele frostskog og helt til tordentoppen i nord og strekker seg utover de åpne områdene østover til grensene overlapper med Varonverge jarldømme, rett nord for Hvitspir.   Om noe handler om trevirke så er Knausmark jarldømme stedet å gå. frostskog og den evige skogen gir en enorm tilgang på trær av forskjellige slag og elvene i området gjør at transport av tømmer og andre trevarer lett kan fraktes til andre byer.  

Ogander

Ogander har nesten aldri hatt noe problem med stridigheter i og med at byen ligger plassert mellom to store elver som beskytter den. Ogander har ikke noen mur å snakke om og byen brer seg ut over et ganske stort område. Få bygg er over 2 etasjer og de som er det utmerker seg på god avstand.  

Skoddvin jarldømme

Skoddvin jarldømme dekker, som navnet tilsier, skoddvin og områdene rett rundt. Det innebærer at jarldømmet høster og produserer en del varer som bare gror i nærheten av skoddvin. Urter, planter og noen typer dyr og fugler er bare å finne der. Skoddvin jarldømme eksporterer også en del fisk som de får fra elva og Kollvann.  

Kolvarn

I bredden av Kollvann ligger Kolvarn som er skoddvin jarldømmes hovedsete. Det er en by som ligger og bokstavelig talt dupper i vannkanten. Vest for byen ender du opp i Tirnagard og øst til Alfatri. Sør for byen ligger Kollvann og i nord er skoddvin. Dermed ligger Kolvarn midt i et overraskende godt beskyttet sted og byen har for lengst sluttet å prøve å ha mur rundt byen da innbyggerne bygger nye bygg lenger og lenger unna sentrum.  

Rasenes stilling i Alfatra

Jor’dnaga

Alfatra har i mange år hatt nære relasjoner til jor’dnagariket. I år 59 skrev jarlrådet en fredsavtale med Fathain Tordenvrede, jor’dnagaenes konge, etter de lange knivers natt. En viktig del av avtalen var en allianse mellom de to statene. Denne alliansen går ut på at om et rike blir angrepet skal den andre ta opp våpen for å hjelpe den andre. Den åpner også for at jor’dnagaer kan gå inn og skape ro og orden i menneskebyer om det er nødvendig og omvendt. Det er en klausul som sjeldent brukes og bare på forespørsel fra den andre parten.   Mennesker ser ofte på jor’dnagaer med respekt. Det er et folkeslag som utad virker som de har full kontroll og de er gode krigere, handelsfolk og kunstnere. Jor’dnagaer er stort sett imponert over mennesker og hvor mye de kan skape på kort tid. Menneskers effektivitet og vilje til å endre og tilpasse seg selv overrasker ofte jor’dnagaer ved første møte med mennesker. Noen jor’dnagaer syns også mennesker frihet er beundringsverdig da deres eget samfunn av og til kan betraktes som rigid.   På den andre siden så mener jor’dnagaer at mennesker snakker før de tenker og ikke vurderer konsekvenser av handlinger før de blir gjennomført. Mennesker syns tidvis at jor’dnagaer er sta, uvennlige og krasse i situasjoner der mennesker ville tilpasset seg for for eksempel å bedre sosial samhandling. Respekten de to rasene har for hverandre og hverandres samfunn overgår stort sett uenighetene dem imellom og det er sjeldent åpne, store konflikter mellom jor’dnaga og mennesker.   Den mest betente politiske konflikten handler om behandling av silf. Det er 68 år siden avtalen mellom mennesker og jor’dnagaer ble satt som betyr at 3 genrasjoner av mennesker har vært innom konflikten, imens de fleste jor’dnaga embetsmenn var med å skrive avtalen. Menneskenes argument er at det er såpass lenge siden at det er på tide å begrave stridsøksa. Jor’dnagaene er ikke enige. Flere gamle jor’dnaga soldater husker fremdeles de lange knivers natt med skrekkblandet fryd og forteller om heltemot og strategi fra jor’dnaganes side og snakker åpent og høyt mot rakhmort, silf avskum.   Forholdet mellom mennesker og jor’dnagaer er imidlertidig så godt at alle alfatranske byer har egne bydeler dedikert til sine naboer fra fjellet som er bygd i jor’dnaganes stil. Jor’dnagaene er inkludert i hverdagen til folk flest.  

Silf

Forholdet mellom silf og mennesker er mildt sagt litt ambivalent. Mennesker mener de ikke var med på de lange knivers natt, men flere overlevende silf skylder på alfatranerne for å ikke gjøre noe motstand mot jor’dnagaene under konflikten. 2 år varte konflikten uten at alfatranerne løftet en finger for å hjelpe verken av sidene og det mener noen silf er det samme som å direkte hjelpe jor’dnagaene.   Silf ble forvist fra Alfatra av jor’dnagaene og dermed er det få silf igjen i landet. De få som er igjen bor som oftest steder der det er få jor’dnagaer og der ingen legger mer merke til de enn et annet menneske.   Grasiøsiteten til silf har alltid blitt beundret av mennesker. Det i kombinasjon med et utrolig skarpt intellekt bidrar til å gi silf et bilde av å være overmennesker. Det faller ikke i god jord hos alfatranere. Noen mennesker i verden blir imponert av silf og beundrer deres innbilte, fra menneskers side, overlegenhet, men alfatranere har lite til overs for folk de anser som bedrevitere. Folk er likeverdige og hjelper hverandre jevnt over istedenfor overfra og ned. Det er derfor ikke spesielt underlig at forhold mellom silf og alfatranerene allerede var litt tynnslitt da de lange knivers natt kom.   Sannheten er at silf ikke prøver å være overlegne, men bare oppfattes slik av alfatranere på grunnlag av hvordan silf snakker og gjør forhandlinger. Silf har, som alle de andre rasene, mange individer med mange forskjellige personligheter. Siden silf også hadde mange jobber i alfatra som gikk på innkreving av penger og lignende, og det var kanskje den eneste silfen en alfatraner møtte i livet, fikk silf et dårlig rykte og en ufortjent stereotypi. Denne sterotypien bidro til at alfatranerene lukket øynene under de lange knivers natt.   60 år ett de lange knivers natt ligger det få, men noen, fordommer mot silf fremdeles blandt alfatranerne. Silf, på andre siden, lever lenge nok til at mange husker det som skjedde mellom mennesker og silf under de lange knivers natt.  

Silfquipna

Silfquipna har fått en litt uheldig posisjon i Alfatra på grunn av forholdet mellom silf og mennesker. Alfatranerne ser på silfquipna som silf og blir behandlet deretter. Silf ser på silquipna som mennesker og kan av og til vise tydelig forakt om han har noe forhold til de lange knivers natt. Et begrep som brukes om silfquipna og taitvog er “squip” som i praksis betyr halvveis. Et ordentlig stygt begrep som ikke brukes i penere selskap. Selv på barer og lignende kan man bli sjokkert av å høre noen som bruker ordet “squip”.   Denne dualiteten er noe som preger nesten alle silfquipnaers liv og dermed er det mange som tar til et liv på landeveien. Noen velger en annen, blodigere, utvei. Derfor er det så godt som ingen fastboende silfquipna i Alfatra.  

Tallofo

“De reisende” er få i Alfatra. Det er noen få grupper som reiser fra landsby til landsby i landet, men, hovedsaklig, på grunn av det utrolig strenge klimaet i landet så har de trukket seg sørover og østover til henholdsvis Fagarna og Varon. Tallofo har mange dårlige kallenavn og et rykte som tyver og barnekidnappere. “Rotte” er et vanlig slenguttrykk om tallofo, med tanke på de hårløse halene, og de blir så godt som aldri tatt inn i godt selskap av alfatranere. Det er tidvis så ille at vakter kan arrestere hele grupper med tallofo bare på grunnlag av at “de kan komme til å ta noe”.  

Tvog

Det er ingen tvog i det siviliserte alfatra. Menneskene skyr de som villmenn og barbarer, men lar de være i fred om tvogene ikke gjør noe ugang. Det er 7 kjente tvogområder med et ukjent antall stammer. I Kyrons lanse rett nord for dûr Galag, i Trollbakkene, i Blodbakkene, i Sørgemark, i Dargandia, i Skoddvin og i Frostskog. De har liten til ingen kontakt med mennesker og jor’dnagaer og tilsvarende med andre tvogområder. De få gangene mennesker og tvog møtes er i streifangrep. Tvog er imidlertidig ikke på langt nær mange eller sterke nok til å angripe menneskene og tvogene er for spredt til at menneskene kan gjøre noen stor inngripen i antallet tvog.  

Taitvog

I streifangrep mot tvog så hender det at mennesker og tvog finner sammen og får et taitvog avkom. Hvorvidt en taitvog overlever de første årene eller ikke kommer an på flere faktorer. Om taitvogen blir oppdratt blant tvog må hun ha en mor som er sterk nok, og villig, til å holde tvogmenn på avstand til taitvogen blir stor nok til å forsvare seg selv og selv da må hun være sterk nok til å beskytte seg mot voksne tvog som ikke ønsker å ha ho i live. Som man kan skjønne så er det få taitvog blant tvog.   Om taitvogen blir med til menneskesivilisasjon, og ikke blir satt ut for å dø, så ender det opp i en oppvekst med problemer etter problemer. Mennesker dømmer taitvogene fort på utseende og opphav og dømmer ofte verbalt med ord som “squip” og “dyr” og tidvis med vold. Den eneste fordelen taitvog har er at de vokser fort og arver ofte bygningen, men ikke alltid styrken, til sine tvogforeldre. Det hjelper for å holde de minste bøllene på avstand. Mange taitvog vokser derfor opp og blir svært bitre overfor andre mennesker. Alfatra er ikke noe unntak fra dette. Taitvog er nødt til å bevise seg selv hele tiden for å nå standardene alfatranerne setter. Derfor, på samme måte som silquipna, ender mange taitvog med et liv på reise.

Type
Geopolitical, Country
Capital
Alfatri
Leader
Serandi Raknadrak
Head of State
Serandi Raknadrak
Head of Government
Serandi Raknadrak
Government System
Monarchy, Theocratic
Location
Alfatri
Neighboring Nations

Remove these ads. Join the Worldbuilders Guild

Comments

Please Login in order to comment!